Noen ganger føles livet urettferdig, og når noen dør altfor unge, er en av disse gangene. Jeg kjenner at jeg blir sint og lei meg, men vet at ikke noe nytter. Det skjer likevel. Så blir jeg sittende igjen med sorgen og savnet av en søster som jeg alltid har hatt et veldig godt forhold til , og de siste årene også et nært forhold til. Ni år i aldersforskjell er mye når man er ung, men når man har passert 30 begynner det å bli mindre og mindre og når man i tillegg jobber med det samme og har de samme interessene og møtes jevnlig for å dyrke dem... ja da blir man nært knyttet til hverandre. Jeg vet at Liv Torunn og jeg vil fortsette å møtes med symaskin og kortlaging, men det blir ikke helt det samme uten Bodil. Tankene går til deg, Bodil. Du hadde så mye ugjort.... Takk for alt !!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar